I dag står vi ovenfor 2 typer mobbing, den tradisjonelle mobbinga og mobbing gjennom digitale medier. Den tradisjonelle mobbinga har vært forsket mye på, mens mobbinga gjennom digitale medier er noe vi vet lite om. Likevel har Konfliktrådet i 2009 behandlet rundt 100 saker om mobbing, trusler og ærekrenkelser som har funnet sted på nettet og sms.
Mobbing gjennom digitale medier er en ny type mobbing som ikke fantes for par-tre år siden og det finnes ulike typer av denne mobbinga; legger ut bilder av hverandre, legger ut bilder av hverandre der en ber andre gir karakteristikker på utseende, sanger og rap som karakteriserer andre, Utsendelse av e-poster og chatting i andres navn, etter å ha fått kjennskap til passord. På SMS er det mye sjikane og mye ord, og meldinger hva man skal gjøre med den andre parten.
Vi gjennomførte en undersøkelse som omhandlet mobbing gjennom digitale medier, for å undersøke om det hvordan denne nye typen mobbing foregikk, hva er likehetene og forskjellene ved mobbing gjennom digitale medier og den tradisjonelle mobbinga, hvem mobber og hvem blir mobber på nett? Grunnen til denne undersøkelsen var for å få et bilde av den digitale mobbinga fra personer som faktisk ser denne mobbinga med egne øyne og fordi det fantes svært lite informasjon om dette emnet. Grunnen tror vi kan være at den teknologiske utviklinga har vært eksplosiv de siste åra. Vi bruker store deler av tida vår på internett og kommunikasjon gjennom digitale medier. Der det foregår kommunikasjon er det fare for at trusler og ærekrenkelser kan skje. I tillegg står vi ovenfor et informasjonssamfunn der det er svært enkelt å laste opp og publisere informasjon som for eksempel bilder og videoer.
Undersøkelsen ble utført på en ungdomsskole. Vi intervjuet elever samtidig som vi utførte en spørreundersøkelse som omhandlet elevenes nettvaner og deres tilgang på PC. Av de elevene som var med i undersøkelsen svarte alle at de hadde tilgang på PC, de hadde enten sin egen PC eller de hadde tilgang på PC i hjemmet. Da de ble spurt om hva de bruker PC-en mest til ble det oppgitt musikk og chatting på nettet. Jeg spurte elevene hvilke nettsider de besøkte mest når de surfet på internett. De som gikk mest igjen blant elevene var facebook, nettby og youtube. MSN ble også nevnt som en chattekanal. Alle disse er arenaer der man kan chatte med hverandre, sende meldinger, publisere foto og video. Det var tydelig at elevene var aktive på disse. En annen viktig faktor var at internett er en svært viktig del av deres kommunikasjonsarena. Dermed er det vanskelig å unngå denne type kommunikasjon.
Når vi snakker om den tradisjonelle mobbinga tenker vi på verbal og fysisk vold som foregår ansikt til ansikt, samtidig som vi har det man kaller jentemobbing som foregår der en blir utfryst fra vennekretsen, nettverk og miljø. Men mobbinga som skjer gjennom digitale medier, foregår ofte på de arenaer jeg har nevnt ovenfor. Da vi spurte hvordan denne mobbinga foregikk, var det mange forskjellige svar vi fikk.
Elevene ga uttrykk for at det var veldig vanlige med såkalte hat-meldinger. Det vil si at elevene sendte hverandre meldinger over nettby,facebook, MSN eller sms der mottaker sendte tomme trusler som ”Hvis du kommer på skolen i morgen skal jeg drepe deg”. Enkelte hadde blitt så plaget med hat-meldinger at de hadde måttet slette sin profil fra nettby. Når elevene møtte på skolen dagen etter skjedde det ingen konfrontasjon annet enn stygge blikk som ble sendt fra avsender.
Et annet fenomen som gikk igjen i denne mobbinga var at elevene drev med mye baksnakking på skolen og fortsatte dette når de kom hjem og satte seg framfor PC-en. Kommentarer av den personen de baksnakket ble vekslet over nett og grunnen til dette er at det er svært enkelt å kommunisere over nettet. Det var veldig lett å spre løgn og rykter. Elevene sa at dersom du skriver noe på nettby, facebook eller msn gikk det som ild i tørt gress, mye raskere enn om elevene skulle spre dette direkte mellom hverandre.
Å kunne ta bilder eller filme er veldig lett fordi de fleste har mobiltelefoner med kamera eller web-kamera. Like lett er det å laste opp disse og distribuere de på internett. Elevene fortalte at elevene tok bilde eller filmet hverandre i pinlige situasjoner. Bilder ble lagt ut på nett og inviterte publikum til å kommentere på bildene. Selv om bildet ble rapportert gikk det langt tid før det ble fjernet av nettby, facebook eller youtube. Det samme gjaldt videoer. Elever ble filmet i pinlige situasjoner, videoen ble lagt ut på internett for kommentarer. Noen ganger kunne bilder og videoer bli manipulert ansiktet til vedkommende ble klippet ut og limt inn på andre kropper.
Det som gikk igjen av digital mobbing var sjikanering, truing, kalling samtidig som dette var svært lett å distribuere. En kan bli filmet i et øyeblikk, og i neste øyeblikk er det publisert enten på nettby eller youtube, åpent for alle å gå inn å kommentere. Det inntrykket vi fikk av denne mobbinga var at den var veldig vanlig, flere hadde venner som hadde opplevd sjikane på internett. Fordi det er så lett å skrive brev, chatte, møter ikke ansikt til ansikt. Ment ofte i en spøk, men vanskelig å forstå det når det ligger film ute på youtube av deg i en pinlig setting.
Noe annet som skilte digital mobbing fra den tradisjonelle mobbinga var, hvem mobberne var og hvem ble mobbet. I den tradisjonelle mobbinga er de sterke som mobber de svake. Men i digital mobbing fant vi gjennom undersøkelsen at dette var motsatt. Ofte var det de svake som mobbet de sterke, de krenket dem for å bli svakere. De svake som ble mobbet på denne måten ble krenket for å bli enda svakere.
Videoen viser hvor sårbar en er når barn kommuniserer over internett:
Grunnen tror jeg til at det er snudd på og det er de svake som mobber tror jeg kommer av settingen kommunikasjonen foregår i. Når eleven kommuniserer over nett, sitter han framfor PC-en og en direkte kommunikasjon finner ikke sted. De elevene vi intervjuet ga uttrykk for at det var var enklere å si ting på nettby, sms eller msn enn det er når de står ansikt til ansikt. De opplever også at det blir mindre alvorlig, kanskje fordi de ikke står ansikt til ansikt med personen og at det som skjer på internett ikke er det samme som skjer i ”virkeligheten”. Bing forklarer dette på en god måte. Vi har ikke utviklet holdninger til hvordan vi skal oppføre oss på internett nettopp fordi dette er så nytt for oss. Mange sitter fortsatt med et inntrykk at det de foretar seg på internett ikke har sammenheng med det som skjer utenom internett, det er der de tar feil. Dette kan skyldes at det er de svake som mobber, de klarer ikke å se dette skillet. En annen grunn til at elevene er mye mer krassere i beskrivelsen, kommer av at de kan være anonyme og dermed slipper å stå for det de har skrevet. Sørfjordmo, leder for Konfliktrådet i Sør-Trøndelag, og Lutdal Skjetne, leder for Konfliktrådet i Nord-Trøndelag, uttaler at når man er anonym er terskelen for å legge ut sjikanerende meldinger lavere.
Guro Jørgensen informasjonssjef for konfliktrådene i Norge forteller til Aftenposten at foreldrene ikke har kontroll over hva som skjer og klarer ikke henge med, ungdommene har full råderett.Det samme gjelder for lærere.
Elevene vi intervjuet satt med et inntrykk av at lærere og foreldre visste lite om det som foregikk over internett og sms. Noen uttalte at de voksne tror de vet mye, men egentlig har de ikke peiling på hva som foregår. Foreldrene visste lite om profilene til barna fordi mange la ut upassende bilder av seg selv samtidig som de oppgir mange personlige opplysninger. Elevene mente det var lett å gjøre som man ville på internett nettopp fordi foreldre og lærere ikke brydde seg, de uttalte at dette var noe som var tilholdt ungdommer og da kunne de ordne opp i problemene som foregikk på nettet selv. Jeg tror at denne unnskyldningen fra foreldre og lærere ofte skyldes uvitenhet, både når det gjelder internett som kommunikasjonsarena samt hva som egentlig foregår på internett. Når foreldre og lærere fraskriver seg ansvaret for denne problematikken, fraskriver de seg å ta ansvar for en veldig alvorlig ting som mobbing. Den digitale mobbingen foregikk ikke bare på nettet på ettermiddagstid, men elevene dro dette med seg på skolen. Dermed er det et problem på skolen og nettopp derfor må foreldrene og lærere bry seg. Elevene ga eksempel på lærere som hadde nettby-profil og som hadde en viss kontroll ved å være aktiv og undersøke det som skjedde på nettby. Mange elever følte seg overvåket. For å unngå å bli overvåket av lærerne laget elevene seg hemmelige profiler og snakket i koder. Enkelte skoler har valgt å stenge nettsider som nettby og facebook, men elevene fortalte at en lett kan åpne disse igjen ved å endre proxyinnstillingene, noe som lærerne ikke er klar over. Dette betyr at elevene sitter med mye kunnskap på feltet IKT. Kanskje man kan snu den negative trenden ved digital mobbing og heller finne en måte å utnytte elevenes kunnskaper og ressurser på dette feltet?
Bildet er hentet fra www.nrk.no
Hva kan vi gjøre med den digitale mobbinga? Jeg tror det er viktig at elevene blir gjort oppmerksom på nettverksregler og hvordan man faktisk oppfører seg på nett. Samtidig tror jeg det er viktig å bevisstgjøre dem om at den informasjonen om deg som havner på internett kan være ødeleggende dersom den misbrukes. Datatilsynet jobber nå med å nå frem til ungdommene for å vise dem konsekvensene ved nettpublisering av bilder og videoer for de som er involverte. Sørfjordmo mener det er svært viktig at partene får møtes i Konfliktrådet, noe som jeg er enig i. Grunnen til dette er at den fornærmede for å forklare hvordan det oppleves.
Å kommunisere gjennom digitale medier har jo selvfølgelige positive sider også dersom en ser bort fra den digitale mobbinga. Jeg ser at denne kommunikasjonen er svært gunstig når en jobber med skolearbeid der en ikke har mulighet å møtes. Dermed kan en kommunisere for eksempel gjennom msn og løse oppgaver sammen. Elever og studenter fungere som læringsstillas ovenfor hverandre og en kan nå den proksimale utviklingssonen.
Videoen viser indirekte hvordan digital mobbing fungerer:
Kilde:www.keepcontrol.eu
